onsdag 28. oktober 2009

Vakrest i verden

Den mann i Norge som kan flest språk, professor Rolf Theil, har en gang sagt at masina-dialekten av fulani er det vakreste språket i verden. Vi som ikke kan så mange språk, kan ikke så lett kontrollere den påstanden. Men vi kan med 100% sikkerhet fastslå at masina-fulani ikke er det letteste språket i verden å lære!

For hva sier dere til 20 substantivklasser med 20 forskjellige pronomen og like mange bestemte artikler? Enkelt? Og at det som heter neɗɗo i entall heter yimɓe i flertall?

Men systematisk er det. Begynner verbet for eksempel med ”w” i entall, så byttes w’en ut med ”ng” i flertall. Og med substantiv er det slik at de som begynner med ”h” i entall skifter til ”k” som startbokstav i flertall. Ellers er bokstavkombinasjonene ”mb” og ”ng” i begynnelsen av ord, utsatt for å bli byttet ut i en bøyning. Og ”f” blir jo ”p” i flertall, det er jo innlysende. Visste dere forresten at det er forskjellig ord og forskjellig bøyning for "vi alle" og "vi, men ikke du!" i fulani?

Så har vi de spesielle bokstavene da. De er jo et kapittel for seg. Vi har b og ɓ; d og ɗ; y og ƴ; dessuten ŋ og ɲ: Her er en liten øvelse som dere kan prøve dere på, dere som leser bloggen: ŋoŋuɗo (uttales ng (som én lyd) – å – ng – o – d på innoverpust (implosiv) – å. Ordet krever at du er våken når du sier det, men det betyr trøtt.

Så har vi verbene da. Det fascinerende her er at tid ikke er viktig. Akkurat slik det er i kulturen ellers. Men tro ikke at verbet ikke bøyes! Det er et hav av muligheter til nye endelser og nye forstavelser, alt etter som ordet brukes for å framheve noe i handlingen, om verbet er empatisk, inkomplett eller statisk. Eller noe lignende, som vi antagelig aldri kommer til å forstå fullt ut.

Men at noen vokaler må plasseres her og der for å få flyt, det forstår vi. For vi hører hvor vakkert det klinger. Så det er egentlig liten grunn til å tvile på professor Theils vurderingsevne: Masina-fulani er nok det vakreste språket i verden!

mandag 26. oktober 2009

Hva gjør Helge - egentlig?

Else er NMS-representant, men hva gjør Helge, … egentlig?
Dette er et helt greit spørsmål, egentlig, som fortjener et svar. Egentlig.
Så her kommer det egentlige svaret:

Helge lærer fulani. Store deler av dagen brukes til å lære ord og setninger. Resten av dagen brukes til å glemme det som var lært. Så er det på’n igjen neste dag.

Det er slik det føles. Det er ikke mange fulani-kroker i hjernen å henge de nye ordene på. Men språkhjelperen er tålmodig. Så det går greit. Vi bruker små tegneseriebilder av hunder og kameler og esler og mennesker som kommer og går, leser og danser, synger og ber.

Jeg er i stand til å føre en samtale der jeg blir spurt om hva jeg heter, hvor jeg kommer fra, hva jeg jobber med, hvor mange barn jeg har, hva barna gjør, hvor gammel jeg er og hva kona mi heter. Men det forutsetter at samtalepartner ikke er altfor kreativ i språkbruken, snakker passe langsomt og ikke forventer kjappe svar. Jeg må ha tenkepause.

Men jeg gjør mer enn å lære fulani. I ettermiddag har jeg skrevet mailer, organisert tur til Bamako og Ouagadougou (Burkina Faso), levert reiseregning med mer. For vel en uke siden var det full stopp i språkkurset en uke. Da var jeg på tredagers styremøte for det NORAD-støttede utviklingsprosjektet som vår organisasjon driver. Det ble noe skrivearbeid i etterkant også. Denne uken har jeg også skrevet et notat om ny organisasjonsstruktur i organisasjonen vår og levert en artikkel til Misjonstidende. For 14 dager siden gikk det med en del tid til å produsere giverrapporter til NMS. Hvert prosjekt skal ha sin rapport. NMS-representanten delte ut i oppgave å skrive rapporter, og mitt lodd ble å skrive 5 av rapportene.


På lørdag var jeg dessuten sjåfør. I bryllup! Vi var 10 biler i prosesjon fra kontoret vårt til rådhuset. Tekniker på radiostudio giftet seg. Etterpå var det fest i ”hagen” ved kontoret vårt. Veldig moro.

Så kan jeg også legge til hva jeg ikke gjør: Jeg vasker ikke opp, jeg vasker ikke do eller noe annet i huset, jeg lager ikke middag.

Men jeg sover middag!

tirsdag 20. oktober 2009

Moses og Josef

Nå er det trykket to små bøker med tekster som våre bibeloversettere  har oversatt. Det er utdrag fra Mosebøkene. Alt om Josef og alt om Moses er samlet i hver sin bok.

Disse to bøkene vil bli delt ut gratis til alle som gjennomfører leseopplæringskurs på fulani. Organisasjonen vår har kjøpt opp et lager av de nytrykte bøkene til dette bruk, og pengene til det kjøpet kom fra en av våre misjonsvenner som ønsket å gi penger slik at Bibelen kunne deles ut gratis. Bibelen er jo ikke ferdig oversatt, så det blir bibeldeler foreløpig. (NT var ferdig oversatt i 2006).

Takk for gaven, og takk til bibeloversetterne.




tirsdag 13. oktober 2009

På reise

Når dette skrives, er vi på reisefot, begge to. Men ikke på samme sted. Else er nettopp ankommet Oslo og skal videre til Stavanger. Der blir det mange og laange møter (ledermøter for både heimefolket og utefolket i NMS).

Selv er jeg (ja, det er Helge som skriver) i Douentza, 160 km fra Sevare. I prinsippet er det god asfaltvei hit, men nå er store deler av veien bare hull. Hull med skarpe kanter. Så det ble punktering, ja.

Jeg skal være her tre dager på kurs, som medlem av Conseil d’Administration for det NORAD-støttede utviklingsprosjektet som drives her. Vi lærer om styrearbeid generelt og om statutter og ordninger innenfor akkurat vårt ansvarsområde. Interessant.



mandag 12. oktober 2009

Kirkebildet i Sevare

Det er ca 2 % kristne i Mali. Sevare har rundt 50 000 innbyggere,så hvis Sevare følger landsgjennomsnittet, er det ca 1000 kristne i byen her. Antagelig er det mer.

På landsbasis er det omtrent like mange katolikker som protestanter i Mali. Det største protestantiske kirkesamfunnet er Eglise Chrétienne Evangélique au Mali. Denne kirken ble stiftet i 1963, med utgangspunkt i den amerikanske kirken/misjonsorganisasjonen C&MA (Christian and Missionary Alliance) som startet i Mali i 1923. Kirkesamfunnet har 600 prekensteder, 502 prester og 80.000 medlemmer.

Det andre, store protestantiske kirkesamfunnet her i Mali heter Eglise Evangélique Protestante au Mali. Den kirken er et resultat av arbeidet til den amerikanske misjonsorganisasjonen Avant Ministry som kom til Mali i 1919,- den gang under navnet Gospel Missionnary Union. Denne kirken er ikke representert i Sevare.

Baptistkirker finnes i Mali, men ikke i Sevare. Men vi har et par små pinse-karismatiske menigheter visstnok. Og naturligvis; Den katolske kirke er tydelig til stede.

Og så har vi Alliansemisjonen, hvilket er den tyske Allianz-mission, som har sitt utspring i De frie evangeliske forsamlinger. De har en relativt stor kirke (300 på gudstjeneste en vanlig søndag) i Sevare, og der var jeg (Helge) i dag, mens Else var på vei til Bamako for å ta fly til NMS-møter i Stavanger. En familie som tidligere var aktiv i fulanimenigheten her og som tilhører Alliansemisjonen nå, hadde presentasjon av baby (kirkesamfunnet praktiserer voksendåp) med tilhørende fest etterpå.

Språket som brukes i denne kirken er fransk med oversettelse til bambara. Men i dag ble det sunget på fulani også her. Far til barnet som var i fokus, hadde samlet en liten gruppe fulaniere (inkludert misjonær Idris fra Nigeria og bibeloversetter fra England) som sang (se bildet nedenfor).

søndag 4. oktober 2009

Bryllup i gata


Presis klokka fem i ettermiddag slo det inn med høy musikk gjennom de åpne vinduene våre. Det var akkurat som om noen hadde installert konserthøyttalere rett utenfor porten vår. Og det var nettopp det som var skjedd!

Naboen rett over gata arrangerte bryllupsfest for datteren, hun som har kommet hver morgen og hentet vann i utespringen vår (siden de har ikke innlagt vann selv). Vi måtte naturligvis ut og være med, gratulere brud og familie og se på moroa. For moro var det.

Gata vår var omgjort til danseplass, med stoler langs sidene. Og damene danset! Ja, for mannfolka hadde sitt opplegg hjemme hos brudgommen. Så kommer brudgommen med følge og henter bruden litt senere i kveld.

Gaven fra oss var bilder av brud og familie ferdig ”framkalt” på 10 minutter. Vi har nemlig en liten fotoprinter, og bildene gjorde lykke.

Nå er klokka 21.30 og musikken har ikke stilnet. Det gjør den nok ikke på noen timer ennå. Disk-jockeyen holder stemningen oppe. Han synger med og shower, og selv om vi ikke skjønner mer enn ett og annet fulani-ord, så forstår vi jo at de har det moro i gata i kveld.